Modernisme

Modernismen er navnet på perioden i fra ca. år 1850 og fram til i dag, den tar sikte på å sette enkelt menneske i sentrum og fremmed følelsen er modernismens vikitigste tema. Mange av de tekstene som ble skrevet i denne perioden forsøkte å si noe om hvordan det er å leve i et moderne samfunn, dette bli tydeligst utrykket i de store byene, hvor tempoet økte, menneskene var travle og fjernet seg mer og mer fra hverandre. Det moderne samfunnet hadde en del skyggesider. Mange hadde det vanskelig for å finne seg til rette i det moderne industrisamfunnet, de følte seg fremmes for hverandre og ovenfor omgivelsene. Utvikllingen, særlig etter 1. verdenskrig, ble et bevis på at teknologien og vitenskapelige oppdagelser ikke nødvendigvis gjorde samfunnet bedre. Krigshandlingene avslørte at det fantes mye ondskap og meningsløshet. Mange mistet også troen på framskritt og på at menneske er grunnleggende godt. Alt dette førte til at ideer som tidligere hadde gitt livet og tilværelsen mening, som religion og politiske ideologier, ikke lenger kjentes gyldige.

Det som var klare tegn på at Norge begynnte å bli moderne var industrialliseringen, urbaniseringen, sekularisering og politisering. I tillegg skjedde det et klimaskifte rent filosofisk og idemessig, flere vitenskapsmenn og forfattere skrev bøker som fikk stor betydning. Ulike forfattere som fikk betydning for modernismen er Sigmund Freud som utviklet en metode og teori for behandling av psykiske lidelser, Friedrich Nietzsche som kristiserte moralen og kristendommen og kom med det kjente utsagne "Gud er død", Charles Darwin var naturvitenskaper og avviste religion og abstrakte forklaringer, han ville ha konkrete bevis for å forstå hvordan verden og historien hang sammen.

I denne perioden var det mange forfatterer som valgte å bryte med de tradisjonelle skrive måten og eksprerimenterte med rettskrivning, tegnsetting, ordvalg, versdeling og komposisjoner.Den russiske romanforfatteren Fjodor Dostojevskij gav i 1866 ut romanen "forbytelses og straff" der rammene er en kriminalfortelling, men Dostojevskij var mer opptatt av psykologien til forbryterne enn de ytre hendelsene. For å kunne skildre dette utviklet han en spesiell skriveteknikk som er blitt kalt flerstemmighet.