torsdag 11. september 2008

Sammenlikning av den norske, svenske, danske og den samiske nasjonalsangen.


Vi skal sammenlikne den norske, svenske, danske og den samiske nasjonalsangene.
Den norske sangen ”Ja vi elsker ”er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1869.
Den norske nasjonalsangen beskriver hvor mye vi elsker landet vår og hvordan våre konger har kjempet for landet og hvordan kvinnene ventet på sine menn som var ute og kriget for Norge.

Den svenske nasjonalsangen du ”gamla, du fria” er skrevet av Richard Dybeck og Louise Ahlen. Den svenske nasjonalsangen ble publisert i 1910.
Den svenske nasjonalsangen beskriver hvor stolte svenskene er av landet sitt og hvordan de
Vil kjempe for landet sitt og at de aldri ville hatt et annet land. Jeg siterer i fra vers 4” för Sverige, den kära fosterjorden. Jag byter Dig ej, mot allt i en värld.”

Den danske nasjonalsangen ”Det er et yndig land” er skrevet av Adam Gottlob Oehlenschläger i 1819.
Den danske nasjonalsangen beskriver litt av den danske naturen, og om hvordan Danmark kommer alltid til bestå, jeg siterer fra vers 4 ” Vort gamle Danmark skal bestå,så længe bøgen spejler.”

Den samiske nasjonalsangen ”samenes sang ” ble skrevet av Isak Saba og ble publisert i 1906. Samefolkets nasjonalsang beskriver veldig mye naturen og klimaet som samene bor i, jeg siterer vers 2 ” Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte.” Sangen beskriver også hva samene har opplevd gjennom årene av historie. Jeg siterer fra vers 4 ” Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mange herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter.

Det disse 4 nasjonalsangene har til felles er at de alle beskriver hvor godt de liker landet sitt og hvor stolte de er av sine forfedre. Sangene beskriver også mye av naturen i de ulike landene og hvordan deres forfedre har kjempet for landet. Og at de er villige til å kjempe videre for å beholde landet viss de må. Det som også alle har til felles er at de omtaler landet sitt på en positiv måte.

torsdag 28. august 2008

Språket i Norge



I 2006 var det 431 kommuner i Norge og av disse var det 16o som hadde bokmål til hovedmål og 115 som hadde nynorsk, og de resterende kommunene stilte seg nøytrale til undersøkelsen. dette er en liten nedang i fra hva statestikken visste i 2002, da var det 162 kommuner av 434 som hadde bokmål til hovedmål og 116 som hadde nynorsk. dette viser at færre kommuner velger et bestemt målform, men stiller seg nøytrale og innbyggerne kan selv velge hvilket målform de vil bruke.


I rogaland fylkeskommune var det i 2006 40,3 % som brukte bokmål som sin målfom og 16,5% som hadde nynorsk. de resterende prosentene stillte seg nøytrale. det viser at færre og færre bruker nynorsk, det er jo veldig dumt siden nynorsken er et språk sammensatt av alle dialektene i Norge og er kanskje litt vanskelig å lære, men det er i hvertfall "ekte"norsk . Ivar Aasen er nynorsk sin far, han mente at nynorsk burde være Norge sitt landsmål.


bokmål derimot er fornorsket dansk, og det var Knut Knudsen som prøvde å få bokmål til vårt landsmål.


Siden nynorsken er en målfom som færre og færre bruker kan det i fremtiden bety at den kommer til forsvinne i større eller mindre grad og vi vil bruke bokmålen mer, og det er kanskje positivt siden Norge blir mer og mer flerkulturelt og det vil da bli lettere å lære norsk for de som kommer i fra andre nasjoner.