Modernisme

Modernismen er navnet på perioden i fra ca. år 1850 og fram til i dag, den tar sikte på å sette enkelt menneske i sentrum og fremmed følelsen er modernismens vikitigste tema. Mange av de tekstene som ble skrevet i denne perioden forsøkte å si noe om hvordan det er å leve i et moderne samfunn, dette bli tydeligst utrykket i de store byene, hvor tempoet økte, menneskene var travle og fjernet seg mer og mer fra hverandre. Det moderne samfunnet hadde en del skyggesider. Mange hadde det vanskelig for å finne seg til rette i det moderne industrisamfunnet, de følte seg fremmes for hverandre og ovenfor omgivelsene. Utvikllingen, særlig etter 1. verdenskrig, ble et bevis på at teknologien og vitenskapelige oppdagelser ikke nødvendigvis gjorde samfunnet bedre. Krigshandlingene avslørte at det fantes mye ondskap og meningsløshet. Mange mistet også troen på framskritt og på at menneske er grunnleggende godt. Alt dette førte til at ideer som tidligere hadde gitt livet og tilværelsen mening, som religion og politiske ideologier, ikke lenger kjentes gyldige.

Det som var klare tegn på at Norge begynnte å bli moderne var industrialliseringen, urbaniseringen, sekularisering og politisering. I tillegg skjedde det et klimaskifte rent filosofisk og idemessig, flere vitenskapsmenn og forfattere skrev bøker som fikk stor betydning. Ulike forfattere som fikk betydning for modernismen er Sigmund Freud som utviklet en metode og teori for behandling av psykiske lidelser, Friedrich Nietzsche som kristiserte moralen og kristendommen og kom med det kjente utsagne "Gud er død", Charles Darwin var naturvitenskaper og avviste religion og abstrakte forklaringer, han ville ha konkrete bevis for å forstå hvordan verden og historien hang sammen.

I denne perioden var det mange forfatterer som valgte å bryte med de tradisjonelle skrive måten og eksprerimenterte med rettskrivning, tegnsetting, ordvalg, versdeling og komposisjoner.Den russiske romanforfatteren Fjodor Dostojevskij gav i 1866 ut romanen "forbytelses og straff" der rammene er en kriminalfortelling, men Dostojevskij var mer opptatt av psykologien til forbryterne enn de ytre hendelsene. For å kunne skildre dette utviklet han en spesiell skriveteknikk som er blitt kalt flerstemmighet.

Julebilder :)

Tidslinje

Pesten!

Dagbok - Isaac Newton

Kjære dagbok !!

Jeg Isaac Newton er så glad for at mor lot meg begynne på skolen igjen, fordi Jeg har de siste 18 månedene jobbet hjemme på grunn av den forferdelige byllepestepidemi, men i løpet av denne tiden har jeg klart å gjøre store oppdagelser. Jeg har for eksempel fått gjort flere mattematiske analyser, samt læren om lys, som jeg tror jeg skal kalle optikk. Jeg har også oppdaget tyngdeloven som er tiltrekningskraft som virker mellom alle partiklene med massen i universet.

Jeg vil gifte meg med Katherine, men siden Anne og min familie forsatt tror vi er gift kan vi ikke.

Anne og jeg liker ikke å skjule det at vi ikke er gift, men hadde det ikke vært for at jeg måtte betale faren hennes tilbake fordi han hadde meg som lærling, mens jeg gikk på skolen i Grantham hadde vi ikke trengt det.

Både Anne og Katherine mener jeg bør publisere de mattematiske analysene jeg har foretatt meg de siste årene, men jeg vet ikke jeg. Rykte sier at det er en annen mattematike som heter Leibniz som driver publiserer sin analyser, og jeg vil ikke at han skal ha alt æren for den mattematisk utvikligen fordi jeg vet at jeg har funnet ut masse bra jeg å. Så det kan godt hende at jeg publiserer noe og ser hvordan det går.

I morgen er jeg spent på hvordan mine mattematiske analyser vil bli mottat av folket. Og om jeg kanskje er en dag nærmere å gifte meg med den jeg egentlig elsker, nemlig Kathreine.

Jeg skal fortelle litt om hva krimlitteratur og de ulike sjangeren innen krim.

Kriminallitteratur kan defineres som fortellinger om forbrytelser i ulike grad og oppklaringen av dem.
Det finnes ulike krimsjangerer; Detektivfortelling, kriminal roman, Politiroman, Thriller.

Detektivfortelling kan definers som en kriminalfortelling der en forbrytelse etterforskers av en detektiv og forbrytelsene kan tilsynelatende være er umulig (mord i lukket rom, etc.).

Kriminalroman er i følge wikipedia en roman som handler om kriminalsaker som skal oppklarast, fortellingane handler som oftest om mord og forsvinninger, men kan også handle om vinningskriminalitet.

Politiroman er en kriminalfortelling der etterforskningen av en forbrytelse foretas av representanter for politiet, og skildringen av politietterforskningen anses som noe realistisk. I en politiroman er det som oftes mange etterforskerer som deltar i etterforskningen.

Thriller kan defineres som kriminalfortellinger som tar utgangspunkt i å ødelegge normalsituasjonen til helter eller personer i heltens varetekt, og disse ødeleggelsene har som oftes en ekstrem dimisjon for samfunnet eller individet. for eksempel massemord, naturkatastrofe, krig eller statskupp. I en thriller er ikke målet å løse en forbrytelse, men å beseire en fiende eller å gjennopprette statur.

Jeg har lest boka "Den onde viljen" av Karin Fossum og denne boka går under sjangeren politiroman fordi den skildrer politiets arbeid og det er flere etterforskerer som etterforsker saken.
Boka var veldig kjekke å lese, og jeg skal beskrive den med 6 ord; Kan redselen forutsake selvmord eller drap ?

Karin Fossum "Den onde viljen"

Jeg leser en krimroman av Karin Fossum som heter "Den onde viljen". Boka handler om de 3 kompisene axel som er sjarmerende og den naturlige lederen, Philip Reilly som er den filisofiske og Jon Moreno som er den forsiktige og plaget av dårlige nerver.




En dag skal guttene på hyttetur for at jon skal få oppleve noe annet en de 4 hvite veggene på avdelingen. hytten lå i skogen ved et stort tjern og når det begynner å bli mørkt foreslår Axel at de skal ta seg en rotur ut på tjerne, noe som Reilly syntes var en god ide, men Jon var litt tvilende for han hadde angst og følte seg veldig utrygg midt på vannet og ute i det mørke.
Axel klarte å overbevise Jon om at det ikke var farlig og at han var trygg hos dem. Når de hadde kommet ut på vannet så foreslå Axel at båten skulle få flyte fritt, noe som gjorde Jon veldig utrygg og som gjorde at han fikk et angstanfall. Alt dette førte til at Jon hoppet ut av båten å druknet.



Axel mener at Jon tok selvmord og prøver å få Reilly til å mene det samme, men han er litt tvilende siden de ikke hadde prøvd å redde han og Reilly mener at de passet ikke godt nok på han og føler seg derfor veldig skyldig.

Tenk før du handle !!!

En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen.


Jeg er enig med rådgiveren i medietilsynet Babro Hardersen om at dette er en grei huskeregel, fordi at det er så mange uærlige sjeler ute i verden og det er veldig lett å få tak på for eksempel et bilde en person har lagt ut av deg selv og bruke det til noe helt annet en det vedkommende kanksje hadde tenkt. For eksempel kan et bilde der vedkommende tar bilde av seg selv i bikini og legger det ut på sin hjemmesiden bli kopiert av noen andre som bruker det i pornografiske sammenhenger.

Det er da det er viktig å passe på at det du ikke vil at andre skal se eller vite bør du ikke legge ut på internett selv om det er aldri så "trygt", for kan noen data kyndige mennesker og noen enkle tastetrykk føre til at dine private ting blir benyttet i helt andre sammenhenger en det du kanskje hadde tenkt når du la ut bilde, filmen, ect ut på internett.

Noe som også er lurt å tenke på er at andre kan også legge ut bilder eller liknende av deg som du kanskje ikke ønsker at skal bli lagt ut på internett, eller du legger ut bilder av venner og bekjente som ikke ønsker dette selv. Da er det viktig å spør om lov først slik at vedkommende får bestemme selv.
Det foregår en kampanje som heter du bestemmer som informere om faren og hva du kan gjøre for å få en sikrere bruk av internett i forhold til det med å publisere ting om deg selv.

Sammenlikning av den norske, svenske, danske og den samiske nasjonalsangen.

Vi skal sammenlikne den norske, svenske, danske og den samiske nasjonalsangene.
Den norske sangen ”Ja vi elsker ”er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1869.
Den norske nasjonalsangen beskriver hvor mye vi elsker landet vår og hvordan våre konger har kjempet for landet og hvordan kvinnene ventet på sine menn som var ute og kriget for Norge.

Den svenske nasjonalsangen du ”gamla, du fria” er skrevet av Richard Dybeck og Louise Ahlen. Den svenske nasjonalsangen ble publisert i 1910.
Den svenske nasjonalsangen beskriver hvor stolte svenskene er av landet sitt og hvordan de
Vil kjempe for landet sitt og at de aldri ville hatt et annet land. Jeg siterer i fra vers 4” för Sverige, den kära fosterjorden. Jag byter Dig ej, mot allt i en värld.”

Den danske nasjonalsangen ”Det er et yndig land” er skrevet av Adam Gottlob Oehlenschläger i 1819.
Den danske nasjonalsangen beskriver litt av den danske naturen, og om hvordan Danmark kommer alltid til bestå, jeg siterer fra vers 4 ” Vort gamle Danmark skal bestå,så længe bøgen spejler.”

Den samiske nasjonalsangen ”samenes sang ” ble skrevet av Isak Saba og ble publisert i 1906. Samefolkets nasjonalsang beskriver veldig mye naturen og klimaet som samene bor i, jeg siterer vers 2 ” Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte.” Sangen beskriver også hva samene har opplevd gjennom årene av historie. Jeg siterer fra vers 4 ” Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mange herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter.

Det disse 4 nasjonalsangene har til felles er at de alle beskriver hvor godt de liker landet sitt og hvor stolte de er av sine forfedre. Sangene beskriver også mye av naturen i de ulike landene og hvordan deres forfedre har kjempet for landet. Og at de er villige til å kjempe videre for å beholde landet viss de må. Det som også alle har til felles er at de omtaler landet sitt på en positiv måte.

Språket i Norge

I 2006 var det 431 kommuner i Norge og av disse var det 16o som hadde bokmål til hovedmål og 115 som hadde nynorsk, og de resterende kommunene stilte seg nøytrale til undersøkelsen. dette er en liten nedang i fra hva statestikken visste i 2002, da var det 162 kommuner av 434 som hadde bokmål til hovedmål og 116 som hadde nynorsk. dette viser at færre kommuner velger et bestemt målform, men stiller seg nøytrale og innbyggerne kan selv velge hvilket målform de vil bruke.

I rogaland fylkeskommune var det i 2006 40,3 % som brukte bokmål som sin målfom og 16,5% som hadde nynorsk. de resterende prosentene stillte seg nøytrale. det viser at færre og færre bruker nynorsk, det er jo veldig dumt siden nynorsken er et språk sammensatt av alle dialektene i Norge og er kanskje litt vanskelig å lære, men det er i hvertfall "ekte"norsk . Ivar Aasen er nynorsk sin far, han mente at nynorsk burde være Norge sitt landsmål.

bokmål derimot er fornorsket dansk, og det var Knut Knudsen som prøvde å få bokmål til vårt landsmål.

Siden nynorsken er en målfom som færre og færre bruker kan det i fremtiden bety at den kommer til forsvinne i større eller mindre grad og vi vil bruke bokmålen mer, og det er kanskje positivt siden Norge blir mer og mer flerkulturelt og det vil da bli lettere å lære norsk for de som kommer i fra andre nasjoner.